Er de moralske gjerdene borte? Eller helt fjernet?

Når jeg med stigende bekymring ser den bevisste spredningen av løgner og fornektelsen av sannheter i dagens demokratiske samfunn, har jeg gjentatte ganger tenkt på noe Frank Buchman en gang sa: "En nasjons tenkning ligger i ruiner før nasjonen ligger i ruiner". (Frank Buchman: et livbiografien skrevet av Garth Lean, side 515). En skremmende advarsel? Definitivt en utfordring til å ta tenkemåten vår på alvor. Det fikk meg til å skrive følgende artikkel:

De henger på hvert eneste ord fra taleren. Han eller hun holder tilhørerne trollbundet. Ordene uttales med ondskapsfull aggresjon eller med en latter, stemmen skifter fra raseri til mykt beroligende, og ansiktet forvandles til et varmt smil og tilbake til en bekymret rynke i pannen. Alle følelsene kommer til syne. Ordene er enkle og direkte. Sinne og arroganse kombinert med varme og tilsynelatende empati.

Publikum tar det hele inn over seg og svelger det med hud og hår. De virker helt ute av stand til å skjønne hva som driver personen de lytter så entusiastisk til.

Hvem er foredragsholderen? Velg hvem du vil. Det finnes mange av dem. Noen er mer opprørende eller berømte enn andre. De taler til folkemengder under åpen himmel, til et utvalgt publikum på et hotell eller på internett, de er såkalte influencere eller politiske og religiøse ledere.

Mitt spørsmål er: Hvordan kan de slippe unna med dette? Innholdet er jo åpenbart en grumsete suppe av løgner, overdrivelser, forvrengninger og fornektelser, krydret med talerens fordommer, hat og frykt.

Åpenbart? Hvem er jeg til å si at deres fortellinger og virkelighetsbeskrivelser ikke er sanne? Hvordan kan jeg med noen som helst rett hevde at alt er usant når så mange hevder det motsatte?

Jeg er et barn av 50-tallet i Vest-Europa, gikk gjennom tenårene og ungdommen på 60- og 70-tallet og levde i et demokratisk samfunn. Nå, etter å ha passert 70, prøver jeg å finne veien i den moderne frihetens tåke. Jeg strever med å navigere i en verden der alle har lov til å si hva som helst i offentligheten og i sosiale medier. Restriksjonene er få og håndheves dårlig, meningene står sterkt, og mange meninger har blitt til fakta eller såkalte alternative fakta.

Diktaturer bygger på løgner. Det er deres DNA. Men demokratier er bygget på å avsløre sannheten og bygge tillit, selv om vi altfor ofte kommer til kort i forhold til dette idealet.

Jeg vet hva tåke er. Jeg har vandret i skog og fjell siden jeg var tenåring, og tåke kan virkelig få deg på villspor. En tykk, hvit og gråaktig suppe som skjuler alt.

Jeg var medlem av speiderbevegelsen, og sammen med en liten gruppe var jeg en gang ute i skogen om natten da både den tykke tåken og mørket gjorde det svært vanskelig å finne veien. Terrenget var imidlertid kjent, og vi var sikre på at vi var på vei i riktig retning. Men da vi hadde gått en stund uten å nå målet, fikk en nagende usikkerhet oss til å finne frem kompasset fra ryggsekken. Avsløringen var oppsiktsvekkende! Vi gikk i motsatt retning av det vi skulle.

I april 1961, noen måneder før han døde, holdt Frank Buchman en offentlig tale med tittelen "All the Moral Fences are Down". Uttalelsen var inspirert av en samtale han hadde hatt med en gammel venn, Sir Richard Livingstone, tidligere rektor ved Oxford University. Han sa til Buchman: "Da du og jeg var unge, fantes det moralske gjerder. Vi holdt oss ikke alltid til dem, men vi visste alltid når vi hadde krysset dem. I dag er alle gjerdene revet ned."(Frank Buchman: a life, biografien skrevet av Garth Lean, side 525).

Dette var for mer enn 60 år siden, og et spørsmål dukker umiddelbart opp i tankene mine. Hvis de levde i dag, hva ville Buchman og Livingstone sagt om dagens virkelighet på bakgrunn av det jeg har beskrevet ovenfor? Ville de konkludert med at gjerdene ikke bare er revet ned, men fullstendig revet fra hverandre og fjernet?

Mange moralske retningslinjer var under angrep på 1960-tallet. Innflytelsesrike personer og organisasjoner var ute etter å kvitte seg med dem, eller i det minste redusere betydningen av dem. Spesielt de som var knyttet til familieliv og forholdet mellom kjønnene. Noen ville også kvitte seg med religiøs tro, fordi den ga fornuft og motivasjon til å følge moralske retningslinjer.

Selv om dette kan være sant, tror jeg ikke det fullt ut kan forklare hvorfor denne tåken av rett og galt, sannhet og løgn, har lagt seg over dagens samfunn. Jeg er heller ikke fornøyd med å legge hovedskylden på teknologien som gjør det mulig å leve i bobler av feilinformasjon. Vi må grave dypere. Jeg har nylig lest Bergprekenen i Det nye testamentet, og det har gitt meg en pekepinn.

Der står det blant annet: "... der hvor din skatt er, der er også ditt hjerte". Og videre står det: "Ingen kan tjene to herrer. Enten hater man den ene og elsker den andre, eller så er man hengiven til den ene og forakter den andre. Dere kan ikke tjene Gud og Mammon (penger). Litt senere snakker Jesus om behovet for å bygge huset vårt på fast fjell og ikke på sand.

Da jeg leste dette, fokuserte jeg bare på mitt personlige, åndelige forhold til Gud. Jeg spurte meg selv om Gud virkelig kom først og hva jeg bygde livet mitt på. Nyttig og gyldig! Men jeg har begynt å tro at Jesus også hadde noe mer vidtrekkende i tankene. Nemlig hvordan vi skal bygge et sunt og godt samfunn, hvordan vi skal leve sammen og organisere våre lokalsamfunn, nasjoner og verden. Ordene hans er en visjon og en advarsel.

Vår moderne sivilisasjon er en fantastisk bragd når det gjelder materiell fremgang og velstand, teknologi, utdanning, medisin og kurer mot sykdommer, og så videre. Men hva er grunnlaget for dette fantastiske huset?

Mange av våre forfedre, som dro ut fra Europa for å kolonisere resten av verden, ignorerte fullstendig hva Jesus sa. De ser ut til å ha sagt til Gud at de ville lykkes i å tjene både ham og penger. Brutal undertrykkelse av mennesker og rovdrift på naturressurser ble kjennetegn på vår økonomiske utvikling. I dag er hele verden engasjert i forbrukersamfunnets prosjekt, der profitt og rikdom kommer først. Nok er aldri nok. Når moralen har stått i veien for å tjene store penger, har den blitt justert eller glemt. Ønsket om mer og mer er drivkraften i vårt økonomiske system. Og det slår store sprekker i veggene på menneskehetens hus, ikke minst fordi naturen og miljøet ikke lenger kan bære vår livsstil. Det imponerende huset viser seg å være bygget på sand.

Dette er hovedårsaken til at vi er på rask vei inn i en moralsk forvirring, en tåke vi har gått oss vill i.

Finnes det håp?

Ærlighet om oss selv og en oppriktig søken etter sannhet har ført til frigjøring for utallige individer, og noen ganger for nasjoner. Det vil imidlertid kreve en mektig vind av forandring og mot for å få tåken til å lette.