Einar Engebretsen født 1925. Han vokste opp i Oslo med foreldrene og lillesøster Rigmor. Foreldrene Ruth og Erling var engasjert i Oxfordbevegelsen, og i leiligheten deres i Oslo var det møtevirksomhet fra Einar var ni år gammel. I 1947, etter endt utdanning som grafisk designer ved Statens Håndtverk-og Kunstindustriskole i Oslo, ble Einar tilbudt stillingen som avistegner i Arbeiderbladet, av selveste Redaktør Rolf Gerhardsen. Han takket nei, da han allerede hadde takket ja til sin venn Viktor Sparres tilbud om å bli med og starte en kunstnergruppe i den internasjonale bevegelsen Moralsk Opprustning i Caux, Sveits. Han skulle egentlig bli i 14 dager, men det ble til at han tilbragte hele 14 år i utlandet, som ulønnet heltidsarbeider i MRA.
Under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, opplevde Einar og en kamerat å bli arrestert og torturert av tyskerne. Allikevel valgte han å reise til Tyskland, til Ruhr-området i 1947, for å arbeide med forsoning mellom tyskere og franskmenn. Han deltok og hjalp til med organisering av store forsoningskonferanser hvor tyskere og franskmenn kunne møtes og begynne å arbeide mot en fredelig fremtid. Konsekvensen av dette arbeidet var opprettelsen av Den europeiske kull-og stålunionen. Det ble forløperen til dagens EU. Senere reiste han med skuespill rundt i Amerika, Hollywood og Broadway. I ett intervju med Tønsbergs blad sa han: I de første årene etter krigen var man her i Europa opptatt av å få amerikanerne til å satse på å hjelpe oss. I kjølevannet av krigen trengte vi en utstrakt hånd og på vår særegne måte gjorde vi vårt for å få amerikanerne med. I 1962 ble Einar alvorlig syk og måtte reise hjem til Norge for å ta det med ro. Han fikk et brev fra Peter Howard som oppmuntret han til å skrive, noe som førte til at han begynte å skrive for aviser i inn og utland, om etiske og moralske temaer. Her fikk han også brukt tegneferdighetene sine, humoren og mulighet til å få en liten inntekt etter mange år som ulønnet. Viktor Sparre skrev om ham: «Einar Engebretsen preker ikke moral. Han avslører det komiske i selvgodheten og den halvmoral vi alle i større og mindre grad er en de! av. Han får oss til å le og i blant gråte over oss selv ved å erkjenne at han selv er den største klovnen.»
Einar var bosatt 40 år i Sande, hvor han deltok aktivt i lokalsamfunnet og i 30 av disse årene, drev han og Mette Enge, også tegner, et utstillingssted hvor de inviterte mennesker fra alle samfunnslag til utstillingen som besto av tegninger, artikler, MRA arkiv, bøker.. og det var alltid tid til en god prat. Mange av Einars gamle MRA venner fra fjern og nær, var også ofte på besøk. Som kunstner og filantrop mottok han kulturprisen av Sande kommune i 2014. Drømmen om å flytte til Nøtterøy, der slekten hans hadde bodd i hundrevis av år, hadde han alltid hatt. I 2019, i en alder av 94 år bestemte han og Mette seg for å flytte og å ta med utstillingen til Nøtterøy. Den ble hengt opp og han fortsatte å få nye og gamle venner på besøk i utstillingen. Til glede, inspirasjon og irritasjon, som han alltid sa.
Einar døde i 2024, 98 år gammel. For framtiden vil utstilling holdes åpent for publikum og drives på samme vis som tidligere, av Mette.
