Befriet av den indre stemmen

Presidenten i IofC International, Gerald Pillay, har uttrykt et ønske om å gå tilbake til det grunnleggende som Frank Buchman introduserte. La oss se nærmere på hvordan Buchman begynte.

Frank Buchmans avgjørende opplevelse begynte i en kirke i England. En nylig hendelse hadde drastisk påvirket livet hans. Som leder for et barnehjem i Boston hadde han fått beskjed av det seks mann store styret om at han brukte for mye penger. Dette tok han svært tungt. Han sa opp og ble syk. Han beskyldte disse mennene for å ha ødelagt livsverket hans. I en liten kirke i England hørte han en kvinne tale om korset. Han så for sitt indre øye hvordan korset fikk betydningen av at Guds vilje går på tvers av hans vilje. Han innså at hans hat mot de seks mennene i styret var like galt som det de hadde gjort mot ham. Samme dag skrev han et brev til hvert enkelt styremedlem og ba om tilgivelse for hatet sitt. Ingen svarte, men denne handlingen ga ham indre fred. Han ble frisk igjen. Han delte denne erfaringen med en venn, og opplevde at det forandret vennens liv.

Jeg var ikke klar over at jeg var en søker, men da jeg ble introdusert for MRA/IofC, følte jeg instinktivt at dette var det jeg hadde lett etter. Jeg følte at jeg ønsket å være en del av det. Teorien var lett å forstå. Lytt til ditt indre og begynn med å sammenligne livet ditt med de fire absolutte standardene - ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet - og la din indre stemme fortelle deg hvor du skal begynne. Så begynner den vanskelige delen. Min første tanke var maskingeværammunisjonen som jeg hadde stjålet da jeg gjorde militærtjeneste. Det var der jeg skulle begynne, men det var ikke åpenbart hvordan. Den indre stemmen gjentar stadig det samme budskapet, men hvis vi ikke lytter til den, gir den opp over tid. Eller kanskje vi mister evnen til å høre. Til slutt bestemte jeg meg for å skrive et brev til obersten i Falun, der jeg hadde avtjent min militærtjeneste. Han tok på seg å returnere ammunisjonen da jeg sendte den til ham privat, og bestemte seg for å ikke forfølge saken videre. Jeg hadde ikke vært sikker på utfallet, så det var en stor lettelse. Min tillit til den indre stemmen begynte der.

Minst like vanskelig var det å følge opp min andre oppgave, å være ærlig med foreldrene mine om de ulike livene jeg levde hjemme i det kristne miljøet og ute blant venner og kamerater. Jeg måtte svelge mye av stoltheten min før jeg var klar for en ærlig samtale. Jeg vet ikke hva jeg hadde bekymret meg for, men forholdet vårt ble mye tettere etter denne samtalen. Disse erfaringene med å følge den indre stemmen forandret meg. Tidligere hadde jeg vært innesluttet og følt at ingen egentlig forstod meg. Da jeg delte tankene jeg hadde skrevet ned med en venninne, og vi hadde en samtale om våre mørkere sider, oppdaget jeg at vi hadde mye til felles. Mitt indre var ikke lenger hermetisk lukket. Jeg følte meg frigjort.

Etter disse første erfaringene med indre lytting og lydighet har stemmen blitt tydeligere, lettere å oppfatte. Men behovet for å rette opp i ting tok ikke slutt der. Det har vært feil å innrømme, stygge ord å be om unnskyldning for, stygge handlinger å rette opp. Jeg kan ikke si at det har blitt lettere, bare lettere å vite hva jeg må gjøre. Den indre stemmen gir ikke bare korrektiver, men også direktiver, ting jeg skal gjøre. Men hva som er min vilje og hva som er den indre stemmen, kan noen ganger være vanskelig å holde fra hverandre.

Det har slått meg at mange i IofC ofte refererer til en lignende første opplevelse. Den har vært så viktig for dem at de ofte vender tilbake til den. Men ikke alle ser ut til å ha en slik opplevelse å dele. Noen ganger har jeg følt meg utålmodig og ønsket å "hjelpe" dem til å finne denne erfaringen. Det har aldri endt godt. En slik frigjørende opplevelse er tilgjengelig for alle, men det er en sak mellom dem og Skaperen. Jeg kan bare være der for å lytte hvis personen ønsker det.

I det siste har jeg opplevd mer og mer at jeg når som helst i løpet av dagen kan få konkrete tanker eller milde hviskinger om ting jeg skal gjøre eller ikke gjøre. Når jeg har ignorert dem, har det i ettertid blitt tydelig hvorfor jeg burde ha fulgt dem. Noen ganger er det min egen person som ønsker noe, så jeg har lært meg å ikke bare følge alle tanker, men å bruke litt sunn fornuft, men jeg vil heller ikke gå glipp av noe som kan vise seg å være bra.