Denne siden er automatisk oversatt.
Alhaji Ado Bayero skrev historie da han ble den yngste emiren av Kano i 1963 i en alder av 33 år. Han var den 56. herskeren siden Bagauda, den første kongen av Habe-dynastiet, som styrte Kano i 64 år fra 999 e.Kr. og som er kjent for å ha anlagt den nåværende byen. Emirens folk, fulaniene, emigrerte fra Nord-Afrika og etablerte et muslimsk styre i 1807. Ado Bayero var utdannet i arabisk, administrasjon og jordbruk, og arbeidet som kontorist ved Kano Native Authority og Bank of West Africa i Nigeria før selvstendigheten. I 1956 ble han valgt inn i forsamlingen i Nord-Nigeria, høyt respektert for sin klare tankegang og målbevissthet. Men han ga fra seg denne posisjonen da han overtok etter sin bror som politisjef for de innfødte myndighetene.
I 1962, to år etter Nigerias uavhengighet fra Storbritannia, ble han utnevnt til ambassadør i Senegal. Men til hans store skuffelse ble hans diplomatiske karriere avbrutt da han ble utnevnt til emir året etter.
I 1987, etter religiøse uroligheter i nabostaten Katsina, var han vertskap for en konferanse i regi av Moral Re-Armament, som hadde som mål å skape bedre forståelse mellom det hovedsakelig muslimske nord og det overveiende kristne sør i Nigeria. Emiren talte fra samme talerstol som den pensjonerte biskop Kale av Lagos og den anglikanske biskopen av Kano.
Som emir ble han en beskytter av islamsk lærdom og omfavnet vestlig utdanning som et middel til å lykkes i et moderne Nigeria. Han var en uttalt kritiker av terrorgruppen Boko Haram og gikk sterkt imot deres kampanje mot vestlig utdanning. I 2013 overlevde han et attentatforsøk som islamistgruppen fikk skylden for. To av sønnene hans ble såret, og blant annet sjåføren og livvakten hans ble drept.
Bayero var den emiren som har sittet lengst i Kanos historie. Han ble sett på som en av Nigerias mest fremtredende og ærverdige muslimske ledere. Han var en vellykket forretningsmann og hadde arbeidet som bankmann, politimann, parlamentsmedlem og diplomat.