For et sted!

I 1970, etter å ha tilbrakt to og et halvt år sammen med Springbok Stampedeen musikalsk forestilling med et budskap, i det sørlige Afrika, og etter å ha fullført de to siste årene av min videregående utdannelse på den omreisende skolen, ble jeg invitert til å delta på en konferanse på Mountain House, Caux, i Sveits.

For et sted! Jeg ble imponert over den vakre naturen rundt meg da jeg reiste til dette fortryllende internasjonale konferansesenteret i landsbyen Caux - oppover den smale fjellveien, gjennom landsbyen Glion, nydelige trehytter som så ut som om de kom rett fra et sjokoladeeskeomslag, hver med vindusbokser fylt med blomstrende planter, og kyr som beitet på de frodige åkrene med bjeller dinglende rundt halsen.

Jeg ble vist til rommet mitt, som lå i et tårn på hjørnet av denne praktfulle bygningen som så ut som noe fra en Disney-film! Noen ganger, når vinduene var åpne, fløt skyene inn gjennom det ene vinduet og ut gjennom det andre! Utsikten var fantastisk - ned, ned til Genèvesjøen og Rhônedalen, og fjellene i Dents du Midi i det fjerne.

Mens jeg var der, opplevde jeg for første gang å lytte til min indre stemme - egentlig ikke som en stemme - men jeg fikk en rekke innsikter som jeg ikke ville ha kommet på selv. Dette endret retningen på livet mitt og bidro til å gjøre den kristne troen jeg bekjente meg til, mer virkelig.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg nettopp har sett på et fascinerende 18-siders dokument på nettstedet For A New World. Det har tittelen En historisk reise til Cauxav Andrew Stallybrass. Det er ikke bare svært interessant tekst, men også videoer og bilder fra konferansesenterets tidlige dager. Et spesielt videoklipp, uten lyd, slo meg virkelig - menn som hamret løs med meisler på et betonggulv for å legge viktige rør og kabler, andre som bar dusinvis av madrasser inn i bygningen, barn som skrubbet bord på terrassen. Jeg ble slått av det fysisk harde arbeidet alle disse menneskene hadde lagt ned for å forvandle det tidligere hotellet og senere flyktningesenteret til et sted for helbredelse etter andre verdenskrig.

Jeg føler meg svært privilegert som har besøkt dette bemerkelsesverdige stedet flere ganger, og som frivillig har jeg laget mat og servert måltider til konferansedeltakerne. Likevel visste jeg svært lite om historien og bakgrunnen for hvordan Mountain House, nå Caux Palace, ble det stedet som jeg opplevde fruktene av. Så takk Andrew for dette opplysende tilskuddet på For en ny verdens nettsted.