Debora Senn-Kupferschmid juni født 13, 1942.
Hun studerte på vanlig skole i Thun og bestod tre års undervisning i Stechelberg. Hun engasjerte seg selv på en totalt uselvisk måte i Caux og andre steder med Moral Rearmament (Initiatives of Change).
Mange ble kjent med Debora på kjøkkenet i Caux, hvor hun ledet teamet sitt med stort hjerte og omsorg, og hvor hun ble en utmerket kokk. Under deres siste besøk på Lindenhofspital på bursdagen hennes, delte hun og Ruth Dallas-Mathys minner om lange timer sammen med å studere oppskrifter. Hun gjorde aldri noe til det halve.
Hun brydde seg mye om Jura-spørsmålet under møtet i Hilterfingen, hjemme hos Kupferschmiden, mellom Bernere fra Oberland og separatister fra Jura, der Debora på en delikat måte fremkalte forståelsen av Berneren for hva Jura-folket brydde seg om.
Da Debora hadde fri, spilte hun fiolin, og etter disse årene i Caux ble musikken hennes kall.
'Freiburger Nachrichten' rapporterte at hun etter endt utdanning som fiolinlærer i en alder av 40, flyttet til Murten i 1983, hvor hun tilbrakte de lykkeligste årene av sitt liv sammen med Walter Senn (...). Hun var spesielt glad i gruppemusikk, og derfor grunnla hun for 16 år siden et orkester med elevene sine, 'archini murtensi'. Suksessen til dette ensemblet i Murten og omegn førte henne til stadig større prestasjoner. I fjor høst tildelte Elsnerstiftelsen Debora kulturprisen for hennes enestående engasjement for musikk (...). Hun tok imot det med glede og takknemlighet.
For mange mennesker var Debora en bemerkelsesverdig, strålende og varm kvinne. Personligheten hennes har satt et varig inntrykk på dem, og ikke bare innen musikk.
Hun døde 7. juli 2006.
