Frédéric Chavanne (1955-2023)

Kjære pappa,

Du har nettopp forlatt oss, veldig snart, i en alder av 68 år. Din mann, far, bror og bestefar forlater oss samtidig.

For søsteren min er det en bærebjelke i livet hennes som forlater oss; denne faren som hun konfronterte sitt syn på verden med etter hvert som det ble klarere. Hun delte sine oppdagelser, sine spørsmål, men også sine sorger og gleder med ham. Han ga henne råd om de valgene hun tok.

For meg er sønnen din et tap av en far som jeg med stolthet kunne fortelle at jeg hadde fullført et kurs, godkjent et vitnemål, fått en jobb, tatt en grad, fått mer ansvar, giftet meg og fått en, to og tre sønner. For alle disse tingene er ingenting uten en fars aktelse.

Kjære far, dette triste og smertefulle øyeblikket får oss til å gå gjennom den vakre boken om livet ditt, som jeg i dag vil betrakte fra tre vinkler: mannen, faren og hans intellektuelle arv.

Mannen.

Du var en lidenskapelig mann, alltid på jakt etter en bedre verden.

Du var påvirket av dine tidlige år i Marokko og var gjennomsyret av kristen oppdragelse, og du fant din grunn til å leve i omsorg for andre og konfliktløsning.

Vi fulgte nøye med på mange av rundbordskonferansene som ble arrangert i Caux i Sveits for å fremme våpenhvile i Afrika, noe jeg ofte forklarte for mine omgivelser som parallelt diplomati.

Du jobbet også hardt i Frankrike for å samle minoritetene som bor i dette landet, der stolthet kolliderer, men gir eksplosive resultater når de ledes sammen mot sin felles frelse.

Du var en troende mann og en ekte protestant, og du leste Bibelen hver uke og bidro med dine tolkninger i søndagslunsjene.

Du var også mannen som forvaltet huset vårt i Versailles, grunnlaget for vår ungdom, og som styrte familiens økonomi med metode og grundighet.

Du var en mann med prinsipper.

Vi røykte ikke. Vi drakk ikke. Vi lærte at penger ikke var noe man kunne gamble med, de måtte tjenes.

Du ville at vi skulle lære å tenke selv. Og du lyktes.

TV-en ble bare slått på for å vise en pedagogisk dokumentar eller en FHVM (en film med høy moralsk verdi).

Faren.

De faderlige prinsippene dine unngikk selvsagt ikke tenårene våre.

Din metodiske oppfølging av timene våre gjorde at jeg måtte finne opp et kodet fonetisk alfabet for å kunne henge opp skrivearkene mine på veggen bak deg når du fikk meg til å resitere dem og få deg til å tro at jeg hadde lært dem.

Du regulerte bruken av walkman og andre platespillere for ikke å skade ørene våre. Du måtte eie flere for å kunne bryte regelen, og alltid holde øret åpent for autoritetens ankomst.

Du forsøkte ofte å heve samtaleemnene til en dimensjon av allmenn interesse, men du støtte ofte på våre mer grunnleggende problemer.

Du ville ikke at vi skulle gå ut mer enn én gang i helgen, så det hendte at vi stakk av gjennom kjøkkenet, og en gang eller to ble vi jaget nedover hagestien, før jeg ble fordrevet på scooteren til en medskyldig.

Du tilga oss alt dette, og vi lo av det sammen etterpå.

Så ja, vi satte prinsippene dine på prøve, vi forvrengte dem, vi prøvde med eller uten, men den største effekten ble oppnådd fordi livene våre var godt organisert.

Du har alltid vært en kjærlig far.

Til tross for våre avvik og fiaskoer har kjærligheten din alltid vært betingelsesløs.

Jeg husker at du reddet førerkortet mitt ved å ta en siste forseelse for meg.

Etter at jeg strøk på den første opptaksprøven til handelshøyskolen, husker jeg at du fikk meg på beina igjen. Du skaffet meg en konkurranse og et sted å bo i nærheten av en ny skole, oppmuntret meg og fikk meg på rett spor igjen.

Senere i livet, da vi hadde ulike meninger, lyttet du til meg og respekterte mitt synspunkt.

Og jeg kan ikke snakke om faren uten å nevne bestefaren, som du gudskjelov hadde tid til å være. En kjærlig bestefar, som hadde et ømt forhold til sine tre små sønner, spesielt Wandrille, som du pleide å sykle med da han var liten, til stor glede for dere begge. Og han elsket å jobbe i hagen sammen med deg.

Til slutt vil jeg gjerne snakke om

Din intellektuelle arv.

Vi så i deg en rekke egenskaper som vi har lært oss å verdsette i en verden med høyt tempo. Jeg skal bare nevne fem.

Visjon

Du lærte meg i mine yngre dager at man må se på hovedlinjene i et utsagn, en tekst eller en leksjon for å kunne formidle den på en god måte. Og at den overordnede visjonen er det som knytter sammen hovedtemaene og gir dem mening. Visjonen er også den meningen du gir en oppgave eller et oppdrag, og som gjør det mulig å samle folk rundt deg.

Ansvarsfølelse

Vi pleide å spille Monopol, og du lærte oss allerede da å forvalte penger, og senere å føre regnskap og sette opp budsjett, disipliner som er så viktige i voksenlivet i dag.

Du lærte meg å behandle informasjon, og du viste meg hvordan kreativitet og pragmatisme i kombinasjon gir større effektivitet.

Lidenskap

Sammen med deg så vi hvor langt vi kan komme når vi drives av lidenskapen vår. Og hvordan selv søvnløshet kan brukes til noe godt.

For deg handlet det om å skape en bedre verden og om våre forbindelser som franskmenn med Afrika og den arabiske verden. Fra nå av er det opp til oss å identifisere lidenskapene våre og rette dem, som du gjorde, mot de mest lovende temaene.

Altruisme

Som mamma sier, visste du hvordan du skulle sette deg inn i andres situasjon. Du lærte oss å tenke annerledes.

På denne måten kan vi bygge relasjoner med mennesker fra alle kulturer og alle samfunnslag.

Tilgivelsens kraft

Tilgivelse, som noen ganger kan være vanskelig å gi, er som en nøkkel som løser opp kriser. Jeg må innrømme at jeg har opplevd dette selv. Tilgivelse skaper fred, og fred kommer alle til gode.

Til slutt vil jeg gjerne snakke om følgende

Rikdommen i de siste ukene.

For et fantastisk samarbeid mellom far og sønn, for en oppbyggelig opplevelse å ha jobbet utrettelig ved din side de siste ukene, i kamp mot klokka i møte med sykdom, med en ukjent tidsfrist, men med hodet kaldt.

Som vanlig har du det siste året forberedt din avgang minutiøst, slik at vi kunne ta over og sørge for at mamma fikk mange lykkelige og rolige år fremover.

Samarbeidet med deg fikk meg til å innse at du, til tross for din tilsynelatende ro, var familiens klippe. Måtte Gud gi meg styrke til å ta over etter deg.

Etienne Chavanne

Avskjedsgudstjeneste for min far Frédéric,

Lørdag 18. februar 2023