Denne siden er automatisk oversatt.
Jeg har et toårig stipendiatopphold ved University of Oxford som startet i februar. Temaet for forskningsprosjektet er "Reviving vanishing democracy, particularly in Japan". Men da jeg kom til Europa, var vi midt i "Trump-teateret", med USA og Europa på kant med hverandre. Konfliktene i Ukraina og Midtøsten, og nå også tollkrigen, har utviklet seg til et globalt teater. I tillegg til møter i EU, NATO, OECD og WTO møttes lederne i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen for å vise solidaritet med Ukraina dagen etter at Kinas president Xi Jinping deltok i en seremoni i Russland til minne om seieren over Tyskland. 80-årsjubileet for slutten på andre verdenskrig blir et teaterstykke for europeiske ledere. Men verden skjelver for hvert skritt president Trump tar.
President Trump vil gå inn i verdenshistorien som en enkeltstående leder som har rystet hele verden. Jeg har støttet noen av reformene hans. Hans løfte om å stoppe kriger er et sterkt argument mot Demokratene, som har startet flere kriger enn Republikanerne. Hans politikk for å eliminere statlig sløsing og forbedre folks liv er også akseptabel. Men han har ikke bare vært fiendtlig innstilt til sine venner - Canada, Mexico og Panama - men også til Ukraina, som har blitt invadert. Logikken er at "avtalen" er i USAs nasjonale interesse, men tollkrigen har endret spillereglene. Tolltariffene har ikke bare møtt motstand hos handelspartnere over hele verden, men de har også ført til fallende aksjekurser i USA og påvirket det amerikanske folkets liv med økt inflasjon og negativ vekst.
På en internasjonal konferanse den 23. april uttalte Ken Griffin, en milliardær som støtter presidenten, følgende "Trumps handelskrig skader USAs anseelse i verden og svekker landets merkevare. Statsobligasjoner har historisk sett vært den ultimate sikre havnen, støttet av det amerikanske finansdepartementets fulle tillit. Det kan påføre verdensøkonomien betydelig skade - men enda større skade på USAs egen økonomi og omdømme."
Det er verdt å merke seg at tollsatsene som ble innført på 1930-tallet, førte til proteksjonisme, global økonomisk stagnasjon og massiv inflasjon i Tyskland, noe som kulminerte i andre verdenskrig. Tilliten til amerikanske obligasjoner, dollaren og det globale frihandelssystemet har stupt til a point of no return, noe som har skapt en krise for hele verden.
Det president Trump nå gjennomfører på hjemmebane, har Zhang Qianfan, professor i forfatningsrett i Beijing, beskrevet som en "kulturrevolusjon i amerikansk stil". Trump gjennomfører en omfattende avvisning av mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI) og "woke". Begrepet "woke" ble opprinnelig skapt av afroamerikanere for å beskrive en økende bevissthet om strukturell ulikhet, inkludert rasisme, sexisme og LHBT-diskriminering. De siste årene har imidlertid republikanske tilhengere brukt "woke" som et nedsettende uttrykk for å kritisere demokratiske tilhengere. Presidenten har forbudt DEI og "woke"-verdier i offentlige etater, offentlige skoler og universiteter over hele USA. Han har også gjort flere endringer, blant annet ved å tydeliggjøre definisjonene av mann og kvinne, fornekte andre kjønn og fjernet delte toaletter for menn og kvinner.
En blogger sammenlignet Trumps tweet fra februar - "Den som redder sitt land, bryter ingen lov" - med Maos ikoniske slagord: "Å gjøre opprør er berettiget." Jeg deltok på en nasjonal bønnefrokost i Washington DC i februar 2017 og lyttet til en tale Trump holdt. Stikk i strid med mine forventninger ble talen holdt på en kristen måte. Jeg fikk bekreftet hans politiske evne til å spille på sitt publikum.
Denne presidenten som erklærer seg som kristen, har kastet verden inn i en irreversibel situasjon. Og det er alarmerende at vi ikke finner politiske ledere som kan konfrontere en mann hvis synspunkter endrer seg daglig. Det er også tragisk at det demokratiske partiet i USA ikke har noen leder som kan tilby alternativer.
På påskedag, 20. april, fulgte jeg med på pave Frans' preken, og jeg husket den dagen jeg ble døpt i en presbyteriansk kirke i Roma i 1980. Noen dager tidligere hadde vi hørt pave Johannes Paul IIs preken og sett smilet hans på nært hold under et besøk av Moral Re-Armament-venner i Peterskirken. Så pave Frans' budskap om fred minnet meg om Johannes Paul II, som bidro til frigjøringen av Polen og andre kommunistiske land. Det minnet meg også om kardinal Franz König av Wien, som spilte en viktig rolle i Johannes Paul IIs pontifikat. Jeg møtte kardinal König på MRA-konferansene i Caux i Sveits og andre steder.
Pave Frans vendte tilbake til himmelen dagen etter og ble enda mer aktet over hele verden etter at han hadde stått opp, og ikke bare av katolikker. Han var den første søramerikanske paven og ble kjent som "paven for de fattige". Han kritiserte Russlands invasjon av Ukraina og Israels angrep på sivile i Gaza. Han gjennomførte reformer på områder som lenge hadde vært aktuelle i den katolske kirken.
I pavens begravelse 26. april deltok ledere fra hele verden, deriblant president Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij. I 2016 kritiserte pave Frans president Trump for å bygge grensemuren mellom USA og Mexico. Paven sa at mennesker som bare tenker på å bygge murer, ikke broer, ikke er kristne. Det at pave Frans og Trump møttes igjen i begravelsen, kan ha en spesiell betydning.
Den 2. mai la president Trump ut et AI-generert bilde av seg selv kledd som paven på sitt sosiale nettverk. Kanskje ble bønnene hans besvart, ettersom den nye paven, Leo XIV, er den første amerikanske paven. Han hadde vært med på pave Frans' reformer som førte til at tre kvinner fikk plass i stemmegrunnlaget som avgjør hvilke bispenominasjoner som går videre til paven, og han sto innvandrere og fattige nær, akkurat som pave Frans.
Leo XIV overtok navnet til sin forgjenger, Leo XIII, som var kjent som "samfunnspaven" og "arbeiderpaven", og som bidro til å bygge relasjoner med Russland, Tyskland, Storbritannia og USA.
I sin første tale som pave den 8. mai snakket pave Leo XIV om "en ubevæpnet og avvæpnende fred, ydmyk og utholdende". I sin innsettelsesmesse 18. mai la han vekt på freden med særlig fokus på Ukraina, Gaza og Myanmar. Han hadde også et møte med Ukrainas president Zelenskij.
Verden er splittet med fremveksten av en "sentrifugal splittende kraft" rundt presidenten i verdens mektigste land. I kontrast til dette synes livene til pave Frans, hvis globale omdømme har steget kraftig siden han ble innsatt, og pave Leo XIV, USAs første pave, å symbolisere den freden verden lengter etter. Disse to pavene ser ut til å være de eksepsjonelle lederne som kan konfrontere president Trump, som er bevæpnet med sin "kulturrevolusjon". De har den "sentripetale samlende kraften" som skal til for å representere håpet til ikke bare 1,4 milliarder katolikker, men også mennesker fra mange religioner, raser og klasser verden over. Jeg oppfordrer verdens politiske ledere til å slutte seg til denne "sentripetale kraften".
Jeg drømmer om at disse tre amerikanske kristne fortsatt kan skape fred i verden. Den "sentripetale kraften", det å samle de himmelske og levende pavene i sentrum, for å motvirke den "sentrifugale kraften", den splittende kraften, til en selvutnevnt kristen president for å unngå en irreversibel krise.
English