Denne siden er automatisk oversatt.
I forværelset til studentrevolusjonen i 1968 ga jeg mitt liv for å forandre verden. Ja, dette var ordlyden og konseptet! Jeg var bare 17 år, og jeg ga opp studiene mine, til og med skolegangen min, tiden og energien min, fremfor alt ungdommen min for dette formålet! Min helhjertethet ga lite rom for å se til mine egne personlige behov. Jeg ønsket å være en revolusjonær for Gud før jeg visste hvordan jeg skulle være meg selv. Etter noen år hadde jeg en veldig alvorlig og langvarig utbrenthet. Et åpenbart resultat, nå i ettertid! Det var litt av et slag!
UTBRENTHET TIL INDRE LYS
En tur på en veldig lang og ofte smertefull vei startet som skulle gjøre en bedre ligning av den følsomme personen jeg er og det indre og ytre presset av hva jeg ønsket å gjøre med livet mitt! Lyset inni meg som jeg alltid hadde vært tiltrukket av ble forvandlet fra å være en belastning av å følge en fakkel til å bli en fri kilde til mitt vesen. På dette tidspunktet, da ikke bare all energi til altruistisk handling, men også ideer og til og med ord hadde gått tom og dette totalt utarmede skallet av mitt vesen var alt som syntes igjen, begynte jeg å male.
LEVE OG MALE FRA SAMME KILDE
Jeg kunne bare male hvis jeg droppet alt ønske om resultat, forlot all kontroll og bare slapp taket. Det var akkurat som jeg måtte leve. Å leve og å male er gjensidig avhengig av å trekke fra samme kilde. Livet selv som ønsker å elske, helbrede og bli sunt! Å gjøre, å oppnå og å produsere når det kommer fra å ville være selve Kilden, kommer fra Egoet og kjører meg uunngåelig ned. Å trekke fra kilden ut av kjærlighet og til og med tiltrekning beriker meg og gjør reisen lett!.
TUNGE MURSTEIN TIL MOSAIKK
De tunge mursteinene å bære av det jeg trodde var min oppgave ble løftet fra meg. Forestillingene om personlig forandring, å lytte til ens indre stemme, å finne Guds plan for ens liv og til og med for verden som jeg hadde vært en militant budbringer for, ble brutt ned i millioner av uidentifiserbare steiner for at mitt livs mosaikk skulle legges. Denne skapelsen er selvfølgelig aldri ferdig! Nylig, i en alder da man vanligvis går av med pensjon, åpnet et nytt eventyr seg for meg. Det tok meg til å bo på Sardinia hvor jeg nå permanent stiller ut maleriene mine i et privat kunstgalleri som tilhører to lokale store kunstnere. Mitt liv med dem og med andre her er uatskillelig fra min følelse av kall, og det samme er mitt levebrød og mitt maleri!
VIKTIGE ÅR
1950: Født i Göteborg
1967-1992: Frivillig for Moral Rearmement i 15 forskjellige land og på 3 kontinenter. Først som en av grunnleggerne av den musikalske revyen "Anything to Declare".
1975: Ble fullstendig utbrent
1977: giftet seg med Jean-Marc Duckert og jobbet (bare deltid på grunn av dårlig helse) ved hans side. Forberedte mange konferanser ved Caux internasjonale konferansesenter og var med på å initiere og lede opplæringskurs for unge voksne.
1980: sønnen Daniel ble født
1985-1988: begynte deltidsstudier i idéhistorie ved Göteborgs universitet. Publiserte noen artikler i MRAs publikasjoner og i Göteborgs-Posten.
1992: Flyttet til Frankrike. Medinitiativtaker til fellesskapet og foreningen "Attente" som tilbød bolig, arbeid og fellesskap til mennesker som manglet dette eller til og med levde på gaten.
1998: Mannen min døde
2000-2017: Begynte å male på profesjonell basis. Hadde rundt 30 utstillinger, personlige og kollektive i Frankrike, Sverige, Italia, Spania, Belgia, Sveits og Norge. Fulgte også flere kunstkurs i Paris og rundt Paris hvor jeg fortsatte å bo frem til 2010 da jeg flyttet til Sverige.
Jobbet også deltid disse årene som lærer i engelsk i offentlige skoler og for kommunen Etampes. Deretter som konsulent i engelsk for arbeidsgivere hos Findus France.
2010: Flyttet til Sverige
2017: Flyttet til Sardinia
