Bøker og ord

Jeg har alltid elsket bøker og lesing, så lenge jeg kan huske. Hvis foreldrene våre ville ha noen timer i fred, satte de meg og broren min av på det lokale biblioteket i noen timer. Andre dyr har helt klart elementer av språk, sosial organisering og kanskje til og med det vi kan kalle kultur. Men så vidt vi vet, er vi det eneste dyret som skriver, og som dermed har funnet en måte å videreformidle akkumulert læring og erfaring gjennom tid og rom i form av bøker.

Martin Bodmer-stiftelsen i Genève, der jeg bodde i mange år, er en helligdom for boken. Et absolutt must for bokelskere, hvis du noen gang er i nærheten av Genève. Der kan du se noen av de eldste skriftene, på leirtavler, fra Mesopotamia - du ville trengt en lastebil for å flytte et eneste eksemplar av Tolstojs Krig og fred! Det neste store gjennombruddet etter skriften er altså oppfinnelsen av papiret, som et medium for skriving. Godt laget papir kan vare i tusen år. Det vet vi, for det har det gjort. Og så oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, denne enkle, men fantastiske måten å masseprodusere og mangfoldiggjøre på som overgår middelalderens munkekopister.

I mange år jobbet jeg som bokforlegger, en jordmor for bøker. Nå, som pensjonist og bokelsker, klipper jeg dem opp (med en liten unnskyldning!) for å gi dem et nytt digitalt liv på nettet, på For A New World. Jeg klipper dem opp i enkeltsider og kjører dem gjennom min enkle skanner, sjekker at alle sidene er skannet riktig, i riktig rekkefølge, til en akseptabel kvalitet, og opp kommer de i .pdf-filer som så kan ordsøkes.

Jeg har nettopp lagt ut et lite hefte av Michael Henderson, som var en mentor og venn: The Power of the Printed Word. Han skriver om sin motivasjon for å skrive: "Jeg vil gjerne redusere polariseringen her hjemme. Jeg vil gjerne arbeide for større toleranse og forståelse for dem som er forskjellige fra oss. Jeg vil gjerne i mitt forfatterskap redusere oss og dem-syndromet og skyldelementet. Arabere og jøder, katolikker og protestanter, svarte og hvite, rike og fattige - det er så mange skillelinjer som må overvinnes, så mange urettferdigheter som må rettes opp. Og det er ikke mange nok som innser at når jeg peker fingeren mot min neste, er det tre andre som peker tilbake på meg." Et credo som det er mer behov for i dag enn da det ble skrevet!

Det var en annen gammel venn, John Munro, som ga ut dette heftet. Jeg har nettopp lagt ut hans egen gripende selvbiografiske fortelling, Calm before Coffee: a child's voyage from rejection to resolution. Men i dette tilfellet var forfatteren så vennlig å henvise meg til nettsiden hans, der jeg kunne laste ned et digitalt eksemplar og slippe å ha en innbundet bok i hånden.