Et kompass og et anker

Jeg lærer mye om livet av naturkreftene. Fjellene er både storslåtte og forræderske. Tykk tåke kan skjule landskapet. Sikten fremover kan være nede på noen få meter. Jeg trenger desperat et kompass for å finne veien. Det er også stormer. Vindkastene kan få meg ut av balanse. Jeg trenger noe å holde meg fast i eller store steiner som beskyttelse.

Gjennom tidene har mennesker forsøkt å formulere moralske og åndelige retningslinjer for å styre oss gjennom livets opp- og nedturer og beskytte oss mot farer, samt beskrive en virkelighet som gir oss mening utover våre materielle omgivelser. For over hundre år siden søkte Frank Buchman, den senere grunnleggeren av Moral Re-Armament, etter en måte å forklare moralske sannheter på en enkel og tydelig måte. Han ville at folk skulle finne et nytt liv, slik han selv hadde funnet det, gjennom en opplevelse av hva Jesus Kristus hadde gjort for ham på korset. Han hadde lært å stole på Gud, og han opplevde Hans nærvær i hverdagen. Han strevde med hvordan han kunne nå menneskers sinn og hjerter med enkle og grunnleggende sannheter. I en bok av professor Henry Wright, en av hans samtidige, fant han en henvisning til fire moralske standarder: ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet. Disse standardene ble først presentert og forklart i en annen bok, "The Principles of Jesus", av Robert E. Speer. Buchman bestemte seg for å ta dem i bruk som "en grov og klar oppsummering av den moralske læren i Bergprekenen". (Frank Buchman: Et livav Garth Lean, kapittel 8, "First Principles", side 73-77). Strømmene som Buchman støttet seg på, er godt dokumentert i boken Strømmer.

På slutten av 1960-tallet var jeg med i en kristen studentorganisasjon i mitt hjemland Norge. Vi ønsket å frigjøre oss fra religiøse fordommer og mentaliteten om at "du må og du må ikke gjøre ditt eller datt". I samfunnet for øvrig rystet studentopprøret og protestene i 1968 det europeiske etterkrigssamfunnet i grunnvollene. Mange ønsket å frigjøre seg fra det de anså som moralens og religionens lenker. Gamle sannheter ble utfordret og forkastet for å oppnå frihet.

Frihet eksisterer imidlertid ikke i et vakuum. Etter at vi hadde kastet ut gamle fordommer og trangsynte oppfatninger, banket nye mennesker, bevegelser og organisasjoner på døren for å gi oss sitt syn på hva som betydde noe i livet. Ved hjelp av internett gjorde de våre sinn og hjerter til slagmarker. Mange fremmer meningsfulle og gode ideer, men internett har også gjort ytringsfriheten til en frihet til å fortelle løgner. Mange bruker det til å lokke oss inn i destruktive vaner og avhengighet. Noen er ute etter pengene våre, andre ønsker å gi oss selektert og forvrengt informasjon for å sikre vår lojalitet til deres sak, parti eller organisasjon. Vi blir ført inn i sirkler av trangsynte mennesker som tilbyr oss illusjoner forkledd som sannhet.

I denne sammenhengen har vi et desperat behov for et moralsk kompass, både i privatlivet og i utformingen av samfunnet. Det er kanskje på høy tid å heise de enkle, evige sannhetenes flagg, som kan uttrykkes gjennom de fire absolutte normene eller ved hjelp av andre ord. Vi må finne veien gjennom tåken av løgner, men enda viktigere er det å spre denne tåken fra menneskelig kommunikasjon.

Initiatives of Change er mindre enn før, men har de siste tiårene vært aktiv i arbeidet med å bygge broer og legge grunnlaget for forsoning mellom mennesker av ulike raser, kulturer og religioner. Folk har lært å lytte til andres lidelse. Fokus har vært på å lege sårene fra fortiden.

Men tiden er kanskje også inne for å stå mer frimodig og offentlig opp for enkle moralske sannheter som skjærer gjennom løgn, forvirring og korrupsjon. Moral Re-Armament gjorde det med hell tidligere. Noen ganger ble det fremsatt overdrevne påstander, og når vi er klar over dette, kan det hende at vi er for forsiktige i dag.

Det er et annet problem i dag. Da Frank Buchman utarbeidet sitt budskap og Moral Re-Armament spredte seg over hele verden, var folk mer fortrolige med moralske prinsipper og et språk som handlet om troen på Gud. Vi forsøker å være så inkluderende som mulig, men resultatet kan bli at budskapet blir utvannet. Eller vi havner i en spagat mellom en toleranse for ideer der alt og ingenting er sant, og fanatismen i enkelte ekstreme religiøse overbevisninger.

Vil enkle, evige sannheter kunne spre tåken av løgner? Demagogene og løgnerne kveler samvittigheten og skammen og gjentar løgnene sine med en slik selvsikkerhet at folk til slutt faller for dem. Vi kan gjenta Guds evige sannheter med ydmykhet og selvtillit, i tillit til at de vil nå frem, før eller senere.

Når vi reflekterer over våre liv i lys av absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet, får vi en befriende åpenbaring av hvem vi virkelig er. Slutt på å late som. Slutt på å forsvare et falskt bilde. Jeg glemmer aldri en person som, rørt av en annens ærlighet, gikk hjem og fortalte sin kone hva han gjorde bak hennes rygg, ba om tilgivelse og bestemte seg for å forandre seg. Deres strålende glede og entusiasme kom til å bety mye for meg og andre.

Dessverre er det slik at frigjøringserfaringer noen ganger blir formet til rigide atferdsmønstre. Dette er ingen overraskelse. Det var det Jesus var oppe mot. I Bergprekenen ønsket han å bryte gjennom all falsk god oppførsel og oppfordret mennesker til å gi sitt hjerte og hele sitt liv til Gud.

Det er to områder der de fire normene kan ha en særlig effekt i dagens verden. Tenk på hva renhet kombinert med ærlighet og uselviskhet ville gjøre med skjulte agendaer i livene til oss alle. Jeg tenker spesielt på artiklene og analysene som journalister og eksperter skriver for å avsløre de virkelige motivene til mektige politikere, de skjulte agendaene bak deres påstander og løfter. Renhet kan forårsake en revolusjon. Og så er det lyset som uselviskheten kaster der milliardærene vokser både i antall og størrelse. Hva ville uselviskhet føre til i maktens korridorer?

"De kristne normene ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet er statens grunnsteiner", skrev Frank Buchman til en venn på slutten av 1930-tallet ('Frank Buchman: A Life", av Garth Lean, kapittel 24, "Moral Re-Armament Goes Public", side 279).

Jeg har hovedsakelig skrevet om det moralske kompasset. Jeg har ikke gitt behørig plass til ankeret som er nevnt i overskriften. Men det er ikke mindre viktig. Selve fundamentet og rammeverket for samlivet på denne jorden er i dag i ferd med å rystes og brytes ned. Vi trenger noe å holde fast ved. Når stormene herjer i havnene, trenger båtene et solid ankerfeste for ikke å drive til havs. For meg er ankeret Guds ubetingede kjærlighet. Samtidig finnes det mange uselviske mennesker som ikke tror på Gud, og i deres omsorg og mot har jeg sett en kjærlighet som er sterkere enn hatet som dreper mennesker og jevner hjemmene deres med jorden. Kjærligheten overlever hatet. Det er vårt ankerfeste.