Hopp til hovedinnhold

Oppenheimer ba om unnskyldning til overlevende fra atombombe

Blog author:
Bør vi ikke jobbe for å stoppe den farlige trenden mot krig i verden ved å undersøke den røde tråden mellom Oppenheimer, ordfører Hamai og Buchman?

Skyggen av atomkonflikt vokser. Det er frykt for en ny "kald krig" og et fornyet våpenkappløp. I en tidligere blogg snakket jeg om etterkrigstidens borgermester i Hiroshima, Shinzo Hamai, og trekorsene som han ga i 1950 som et symbol på forsoning. Jeg har vært hjemsøkt av denne historien, og har forsket mer på den. Vi trodde at det var 12 kors; nå oppdager vi at det kan ha vært 50. Et nytt historisk faktum ble nylig funnet for å støtte denne forsoningsånden.

Ofrene møtte både Oppenheimer og president Truman i 1964

Japansk stats-TV, NHK rapporterte i juni at Robert Oppenheimer, kjent som 'atombombens far', ba atombombeofre fra Hiroshima om unnskyldning under et møte i USA i 1964. Dette ble nevnt av Yoko Teichler, en tolk , i en nylig funnet video noen år før hun døde. Hun fortalte at Oppenheimer hadde begynt å gråte med en gang han kom inn i rommet og ba om unnskyldning gjentatte ganger. Dette lukkede møtet ble aldri offentliggjort før denne videoen. Videoen ble laget i 2015 av World Friendship Center (WFC) som ble grunnlagt av Quakers i Hiroshima for å minne om 50-årsjubileet for stiftelsen.

Yoko Teichler

Teichler nevner også et møte mellom president Harry Truman som ga ordre om å slippe A-bomber og den samme gruppen av ofre rett før han møtte Oppenheimer. Kansas City Times av 6. mai 1964 som ble oppbevart i WFC rapporterer møtet mellom presidenten og Dr. Matsumoto og syv andre ofre. Matsumoto var en høyskoleleder som mistet sin kone og 350 av studentene (det var bare syv overlevende). Presidenten sa: 'Målet du er interessert i er å avslutte krigen på en slik måte at det ikke blir en halv million mennesker drept på hver side... det var alt som var med det. Hun nevnte at det var en kontrasterende reaksjon fra Truman og Oppenheimer da de møtte Hiroshima-ofrene.

Jeg møtte Teichler Yoko på MRA-konferanser i Caux, Sveits mange ganger på 1980- og 90-tallet da vi hyret henne til å tolke for japanske delegasjoner. Jeg angrer på at vi aldri snakket om Hiroshima, da vi stort sett hadde med handelskrigen å gjøre ved Caux Round Table.

Et kors ble sagt å bli gitt til Truman av Hiroshima-ordfører Hamai

Jeg lurte på hvorfor Truman møtte A-bombe-ofrene så tidlig som i 1964. Senere møtte president Obama ofre i 2016 og president Biden igjen i 2023. Jeg lurte på om Truman møtte dem fordi han ble sagt å ha fått et kors laget av en kamfer treet som overlevde atomeksplosjonen fra Hiroshima-borgermester Hamai i 1950. Ordføreren var en del av en delegasjon på rundt 70 japanske politiske ledere og næringslivsledere som besøkte Caux. Han var vitne til dramatiske forsoninger mellom tyskere og franskmenn der. Derfra dro de til flere europeiske nasjoner og USA. Han ga kors til ledere i landene han besøkte. Ved U.S. Senatets to japanske parlamentsmedlemmer ba om unnskyldning for det Japan hadde gjort under krigen. Til slutt bestemte ordføreren seg for å bygge et minnesmerke i Hiroshima etter et besøk på Arlington National Cemetery. Det står på japansk: Sov i fred. Vi skal ikke gjøre den samme feilen igjen.' Det betydde at hele menneskeheten inkludert Japan og den amerikanske direktøren Tachibana Shizuo i WFC nå søker for å se om Truman-biblioteket har et kors.

Buchman sa: 'Jeg bestemmer nå klart under dette korset hva min vei skal være'

Japanese delegation in Caux with Frank Buchman

Et kryss ble gitt til Frank Buchman på Caux. Ordfører Hamai skrev om det i Chugoku Shimbun (avisen) i 1955, under overskriften: 'MRA Assembly Unfolding at the Peace Village. Jeg ble rørt til tårer av velkomsten til Hinomaru (det japanske nasjonalflagget). «Jeg ga et av korsene til Buchman. Jeg ble møtt med dundrende applaus, men applausen stoppet plutselig og rommet vendte tilbake til dødstillhet. Jeg så Buchman som hadde tatt korset i hånden og så nøye på det. Han sa: «Jeg bestemmer nå klart under dette korset hva min vei skal være. I dag, ved dette korset, har jeg fått en god leksjon,” sa han til seg selv.'

Oppenheimers barnebarn, "frykt for den andre drev politikken inn i våpenkappløpet"

Robert Oppenheimer speaking at a press conference in Tokyo in September 1960

Charles Oppenheimer, et barnebarn av Robert Oppenheimer, besøkte Hiroshima for første gang i juni i år, 79 år etter atomangrepet. Selv om bestefaren besøkte Japan i 1960, reiste han ikke til Hiroshima.

Barnebarnet sa til Kyodo News: «Mine ord og handlinger er drevet fra familiefilosofien om at atomvåpen er farlige i utgangspunktet, og at vi kan komme over den faren ved å øke dialogen og samarbeidet. De (USA og Russland) løp inn i "frykt for den andre". Det var det som drev politikken ut i våpenkappløpet, som min bestefar var mest redd for. Som Robert Oppenheimer sa, "Mennesket i denne verden," som betyr hele menneskeheten, "må forene seg, ellers vil de gå til grunne."

Felles tenkning blant Oppenheimer, ordfører Hamai og Buchman

Jeg har observert at det er en rød tråd som forbinder Oppenheimer, ordfører Hamai og Buchman. Trusselen om å bruke atomvåpen har økt i løpet av disse årene. Kunstig intelligens kan trykke på 'atomknappen' nå. Det er flere interessenter som har mer å vinne jo lenger en krig varer. Fram til krigen i Ukraina tjente det såkalte militærindustrielle komplekset på å selge våpen, men nå kan flere industrier tjene på krig, inkludert mat-, energi-, farmasøytisk, IT- og romfartsindustrien. Krigene i Ukraina og Gaza har blitt kriger som FN og større land ikke kan stoppe.

Bør vi ikke samarbeide for å stoppe denne farlige trenden i verden ved denne røde tråden mellom Oppenheimer, ordfører Hamai og Buchman? "Vi skal ikke gjøre den samme feilen igjen."

Blog language

English

Artikkelspråk

English