Denne siden er automatisk oversatt.
Oljeforretningsmannen John Vickers var overbevist om at "det som er moralsk riktig, også er økonomisk levedyktig", som han sa. Han var fast bestemt på å sette de ansattes og kundenes behov foran profitt eller avkastning til familieaksjonærene. Hans forretningsfilosofi ble satt på en alvorlig prøve, men viste seg å være holdbar under to oljeprisøkninger på 1970- og 1980-tallet, og i senere nedgangstider.
Vickers var administrerende direktør (1960-80) og styreformann (1967-2000) i Benjn R Vickers & Sons Ltd, en smøremiddelprodusent som ble grunnlagt av hans oldefar i 1828. Selskapet ble en global leder innen smøremidler som brukes til nisjeanvendelser i produksjon av tekstiler og i skip. Senere ble Vickers Oils, under Vickers' sønn Peter, en pioner innen biologisk nedbrytbare marine oljer som minimerte miljøpåvirkningen.
I 1977 ble han utnevnt til assosiert medlem av Textile Institute. Han bemerket at "smøremidler er utformet for å redusere friksjon mellom stridende overflater", og Vickers' visjon var, med ordene til en rektor ved Leeds University, å "smøre samfunnet så vel som maskiner". I dette var han påvirket av sin metodistiske tro og sin livslange tilknytning til Moral Re-Armament-bevegelsen (MRA), som han arbeidet frivillig for i over to tiår etter at han forlot Cambridge University.
Det ga ham en dyp overbevisning om at næringslivet bør være en moralsk kraft i samfunnet. "Industrien er stedet der kapital, ledelse og arbeidskraft kan lære å samarbeide ... for å rette opp det som er galt", sa han. "Vi kan produsere profitt. En dag vil denne nasjonen og verden velsigne Yorkshire hvis vi igjen begynner å produsere profeter. På tekstilinstituttets diamantjubileumskonferanse i 1970 sa han: "Det er en pris å betale - for ledelsen ved å sette mennesker foran profitt, for de ansatte ved å sette perfeksjon foran lønn". Å gjøre dette ville "frigjøre flodbølgen av kreativitet, kvalitet, pålitelighet og lønnsomhet som vil være nødvendig hvis vi skal kle og utstyre millioner av mennesker i alle land".
I løpet av de fem årene fram til 1973 doblet selskapet hans omsetningen, skriver Vickers i dagboken sin: "... i liten grad forutså vi den galopperende økningen i salget i oppgangsårene, helt fram til oljekrisen i 1973". Boblen sprakk den høsten, da de oljeproduserende landene innførte en massiv oljeprisøkning på 400 prosent på tre måneder. Men, som Vickers noterte: "I virkeligheten hadde prisen som ble betalt til landene i Midtøsten, vært svært lav i lang tid.
Vickers Oils lanserte en kampanjeplakat med slagordet "Det er nok til alles behov - men ikke nok til alles grådighet". Plakaten oppfordret: "Gå når du kan og bruk bussen; ofre hjemmets bekvemmeligheter.
Selskapet hans mistet 30 prosent av salgsvolumet under den første oljekrisen, og ville miste nesten 40 prosent under det andre oljeprissjokket i 1980-1982. Vickers beholdt troen på kunder og ansatte gjennom vanskelighetene, og holdt fast ved enkelte ansatte som måtte permitteres til de fant jobber andre steder. Under en streik blant lastebilsjåførene ble ingen mer overrasket enn streikevaktene utenfor fabrikken hans da sjefen selv kom ut for å gi dem kaffe og Mars-barer. Streikelederne skrev til ham etterpå: "Hvis du noen gang trenger vår hjelp, ta kontakt med oss.
John Farrar Vickers ble født i Leeds i 1914. Benjamin Britten gikk ett år over ham på Greshams kostskole i Norfolk, og Vickers husket at han spilte orgel i kapellet under husbønnene.
Det siste året på skolen lånte en venn av familien ham et eksemplar av A. J. Russells bok For Sinners Only, om Oxford-gruppen, forløperen til MRA. Sommeren etter, i 1933, deltok han på en Oxford Group-konferanse. Han leste til sin mastergrad i økonomi ved Christ's College i Cambridge, der han fulgte Keynes' forelesninger om full sysselsetting, og diskuterte med veilederen sin, Reginald Northam, om hvorvidt menneskets motivasjon kunne endres.
Da han var ferdig med studiene, begynte han å jobbe for Oxford Group. Grunnleggeren, Frank Buchman, inviterte ham og andre briter, deriblant tennisstjernen Bunny Austin, til USA akkurat da krigen brøt ut. Med støtte fra senator Harry S. Truman satte de i gang et program for å bygge opp moralen i amerikanske fabrikker.
Etter krigen deltok Vickers jevnlig på MRAs årlige industrikonferanser ved senteret i Caux i Sveits. I 1947 giftet han seg med Eleanor Bourdillon, datter av en diplomat. Vickers bodde i Nederland og Sveits på 1950-tallet, og ble venn og kollega med industrifolk som Frits Philips, sjefen for elektronikkfirmaet, som deltok i Vickers Oils' 150-årsjubileum i 1978. Vickers ble også styremedlem i Westminster Theatre i London, kjent for sine kristne skuespill.
Han var en ivrig tilhenger av Yorkshire cricket og gikk på kamper til langt opp i nittiårene. På familieferier i Skottland besøkte han fiskere for å spørre dem om Vickers' oljer var tilstrekkelige for sikkerheten til båtene deres. Vickers var overbevist om at en persons karakter ble formet av hans daglige arbeid og religiøse idealer, og at det beste i menneskets natur kunne bidra til å skape en mer rettferdig verden.
John Vickers, forretningsmann: født i Leeds 9. november 1914; gift i 1947 med Eleanor Bourdillon (to døtre, en sønn); død i Leeds 21. september 2013.
Først publisert i The Independent, 12. desember 2013
English