Robin Mowat 1913-2006

R.C. (kjent som "Robin") Mowat var en historiker som så verden fra et åndelig og profetisk perspektiv. Gjennom sine elleve bøker forsøkte han å avdekke de kulturelle eller sivilisatoriske kampene i historien, særlig i det 20. århundrets Europa og Midtøsten.

Robin Mowat ble født 11. mai 1913 i Oxford. Han gikk på Dragon School i Oxford og Marlborough College, før han i 1931 begynte å studere historie ved Hertford College i Oxford. Mowats far, R.B., ble utnevnt til professor i historie ved Bristol University i 1928, og broren, Charles, ble kjent for sine arbeider om Storbritannia i det 20. århundre. Som student vant Mowat selv Gladstone Memorial Essay Prize i 1934 for et essay om "Mr Gladstone and the Oxford Movement".

I Oxford ble Mowat fascinert av sosialismen, og han ble imponert da hungermarcherne gikk gjennom Oxford høsten 1932. Han ble imidlertid mer og mer overbevist om at samfunnsproblemene trengte en åndelig løsning, og ble trukket inn i et livslangt engasjement i Oxford-gruppen, senere kalt Moral Re-Armament og nå Initiatives of Change. Mowat så på Oxford-gruppen som en "metode for å prøve å leve et kristent liv", og ble slått av gruppens vektlegging av personlig endring som en nøkkel til nasjonal endring. Han sa en gang at gruppens slagord "nye mennesker, nye nasjoner, en ny verden" var den beste logikken han hadde hørt siden han kom til Oxford.

Etter at han forlot Oxford, underviste Mowat på Radley School nær Oxford, i Dortmund i Tyskland som utvekslingsstudent og på Clayesmore School i Dorset. Under krigen arbeidet han ved etterretningssenteret for Midtøsten ved G.H.Q. i Kairo, og han tjenestegjorde for den britiske militærmisjonen som lektor i Midtøsten ved den egyptiske stabsskolen. Fra 1947-1958 var han lektor ved Royal Naval College, Greenwich, og fra 1958-1963 underviste han ved University of Ibadan i Nigeria. Derfra flyttet han til Oxford Polytechnic (nå Oxford Brookes), der han ble leder for Department of Arts and Languages i en tid med rask ekspansjon. På "Poly" var Mowat en ivrig forkjemper for fremragende undervisning; han organiserte helgekurs for studenter og tok initiativ til utveksling med universiteter på kontinentet. Han gikk av med pensjon i 1978.

Allerede som student ble Mowat inspirert av historiefilosofiske studier. Han hadde mye å takke Arnold Toynbee for, og han var også påvirket av Albert Schweitzer. Han mente - og det var konteksten for det meste av det han skrev - at Vesten befant seg i en krise; selv om den var teknologisk avansert, var den moralsk dekadent og trengte åndelig fornyelse. Han var bekymret for familielivets forfall og erosjonen av de absolutte moralske standardene som han mente sivilisasjonen var avhengig av. Forandring var imidlertid mulig, og påvirket av Toynbee mente Mowat at fornyelse i historien som regel ble skapt av "kreative minoriteter". Disse ideene kom til uttrykk i en rekke bøker: Climax of History (1951), Decline and Renewal: Europe Ancient and Modern (1991), Modern Prophetic Voices (1994) og Spiritual Forces in International Politics (1998). I en omtale av Modern Prophetic Vo ices i The Times (26.4.1994) beskrev William Rees-Mogg Mowats oppfordring til profetisk inngripen i det moderne samfunnet som "svært overbevisende".

En stor del av Mowats forfatterskap dreide seg om Europa. De mest kjente bøkene hans er sannsynligvis Ruin and Resurgence, 1939-1965 (1966) og Creating the European Community (1973), der sistnevnte er et fast innslag på pensumlistene for studenter. Mowat mente at gjenoppbyggingen av Europa etter krigen var et verk av en kreativ minoritet av åndelig tenkende mennesker. Han påpekte at mange av dem som skapte det europeiske fellesskapet (menn som Adenauer, Schuman og de Gasperi) hadde en sterk religiøs overbevisning, og at ideene deres var inspirert av kontinental protestantisme, radikal katolisisme og angloamerikansk evangelisering. Påvirket av sine egne erfaringer mente Mowat også at etterkrigskonferansene i Caux i Sveits, som ble arrangert av Moral Re-Armament, hadde spilt en viktig rolle for forsoningen i Europa, særlig mellom Frankrike og Tyskland.

I tillegg til Europa var Mowat svært interessert i Midtøsten og den voksende dialogen mellom religionene. I Kairo møtte han sin kone Renée, som kom fra det egyptisk-jødiske samfunnet, og som var i Women's Auxiliary Territorial Service, og de giftet seg i et militærbryllup i 1942. Hans Middle East Perspective (1958), der han forsøkte å formidle en "sympatisk forståelse av folkene og nasjonene i regionen", ble etterfulgt av en doktorgrad om "Lord Cromer og hans etterfølgere i Egypt" (1970), og han var også involvert i et veldedig initiativ kalt British-Arab University Association.

I perioden 1991-2004 drev Mowat og hans avdøde sønn David det lille forlaget New Cherwell Press, som ga ut en rekke personlige vitnesbyrd om det åndelige livet, samt noen studier av internasjonale konflikter; noen av Mowats egne bøker ble utgitt der.

Mowats beretning om Mowat-familien på 1930-tallet, An Oxford Family Remembers (2002), er full av herlige vignetter: I mai 1941, på et skip på vei til Durban, holdt Mowat foredrag for stabsoffiserer og deres menn om korstogene, den franske revolusjonen og Napoleon, samt samtidens Europa; i 1956 forsøkte han å bygge broer av forståelse med egypterne under Suez-krisen; og i 1967 underviste han engelsk for barneskolebarn på Gilbert- og Ellis-øyene mens han var på besøk med familien. Mowat hadde mange interesser: Han elsket musikk og var også en begavet maler.

Mowat ga av og til inntrykk av å være distré. Noen av vennene hans ble bekymret da han langt opp i 80-årene insisterte på å sykle gjennom Headington i Oxford for å hente pensjonen sin. Heldigvis tilførte Renée sunn fornuft og gjestfrihet til det som var et svært attraktivt partnerskap. Ekteparet Mowat var forenet i ånd og mål, og huset deres var et fristed for studenter, kolleger og venner gjennom flere tiår. Besøkende var hjertelig velkomne, og det var alltid nok av te og kaker til å underholde de omfattende diskusjonene som preget hjemmet.

Ekteparet Mowat hadde to sønner og tre døtre. Mowat etterlater seg Renée og fire av barna.

Robert Case Mowat, historiker: født 11. mai 1913 i Oxford, død 1. april 2006 i Oxford.

Denne artikkelen ble først publisert i Independent 12. mai 2006.

av Philip Boobbyer

(Institutt for historie, University of Kent)